hits

carmenlouise


Det verste jeg noensinne har opplevd.

  • Publisert: 02.12.2017, 15:59
  • Kategori: Blogg
  • Hei!

    Beklager nada blogginnlegg på lenge nå, men jeg har rett og slett ikke hatt skikkelig tid. Skole, trening og jobb er egentlig det eneste som skjer i mitt liv. 

    London var flott, og det kommer ett til innlegg fra turen i løpet av neste uke. Men i dette innlegget vil jeg bare gå i detaljer og fortelle hva som skjedde da vi var i London.


    London er nok min favoritt by. Den er nydelig, koselig, levende og helt fantastisk. Jeg har nå vært i byen tre ganger, og gleder meg til neste gang. Det vi fikk oppleve derimot, ønsker jeg ikke noen å kjenne på. 

    Om du har fulgt med litt på facebook og nyheter, vet du at fredag i forrige uke var det fullt politi og helikopter i gatene. Det hadde blitt meldt ifra om skyting. Med tanke på terroren som har rammet London i de siste periodene, pluss bare det at det er en så stor by som det er, gjør dette til at de blir nødt å reagere på en slik "alarm". Heldigvis var det ikke skyting. Men det var allikevel det skumleste jeg noen sinne har opplevd. 

    Vi gikk ned ei sidegate fra Oxford Street, Bond Street (ganske sikker på at det var denne gata). Vi hadde vært i Piccadilly og skulle opp til Oxford Street igjen, vi skulle bare innom Lush, som ligger i Bond Street, før vi skulle til hotellet. Mamma gikk først, så kom Lene Mari, og helt bakerst gikk jeg. Denne gata er ikke så lang, og er oversiktlig og som regel ganske rolig. Vi gikk nedover gata, mot Oxford Street, før vi plutselig fikk en hel folkemengde løpene mot oss. Den første tanken jeg fikk var at dette var en person med pistol, så jeg måtte vekk. Lene Mari tenkte det var en kassebil som kjørte, og tenkte deretter. Jeg løp vekk, altså nedover gata, men så hørte jeg Lene Mari rope navnet mitt "inn her!". Vi kom oss inn i en gullsmed, og de som jobbet der skjønte naturligvis ingenting. Vi var der litt, til det virket trygt å gå ut igjen. På dette tidspunktet visste ingen noen ting. Vi gikk ut igjen, forvirret. To minutter etterpå skjedde det igjen.

    Denne gangen kom de løpende fra den andre siden, altså der vi kom fra (mot Oxford Street). Vi løp inn igjen i butikken. Denne gangen lukket og låste de ansatte dørene, og politiet sa også ifra om å holde seg inne i butikkene. Vi visste fremdeles ingenting. Vi holdt oss unna vinduene og ventet. Vi har der sammen med en gjeng andre også. En av dem var en lokal som var veldig behagelig, han sa at vi vet ikke hva det er, sjansen er stor for at det er ingenting. Etter litt igjen, gikk vi ut. Vi fortsatte mot Oxford Street, mot Lush. Vi gikk litt lengre denne gangen. Før det samme skjedde en gang til.

    Denne gangen var flere av butikkdørene allerede lukket. Jeg løp foran og visste ikke hvor jeg skulle hen. Jeg så ei åpen dør og ropte til de andre at vi skulle inn der. Vi og en hel haug andre mennesker. Det var en klesbutikk. Relativt stor. Vi gikk helt bak i butikken før vi fikk beskjed om å gå ned i kjelleren. På veien ned begynte en svenske å snakke til oss. Han hadde nettopp kommet med toget og fikk bare beskjed om å komme seg vekk, så han visste ingenting. Dessverre var ikke vi så mye til hjelp, siden vi fremdeles ikke visste noe vi heller. Vi gikk ned i kjelleren og jentene som jobbet der kom med vann og oppdaterte oss da det var noe å si. 

    Jeg satt på gulvet, helt bakerst i kjellerrommet. Prøvde å puste, prøvde å tenke, prøvde å ikke tenke. Jeg har aldri vært så redd som jeg var da. Aldri før har jeg vært usikker på om jeg kom levende hjem igjen. 

    Greia med dette er at når jeg snakker om det nå, virker jeg så ekstremt overdramatisk. Jeg er ikke overdramatisk en plass. Dette er det mest ubehagelige jeg noensinne har opplevd.

    Vi satt i den kjelleren i kanskje en halvtime. Hver gang noen gikk oppe trodde jeg det var noen som kom til å komme ned å skyte oss alle sammen. Hvert eneste sekund i det rommet var kvalmt. Jeg sa ikke mye i løpet av den halvtimen, men "Jeg vil bare hjem."

    Vi visste fremdeles ingenting.

    Etterhvert fikk vi beskjed om at vi kunne gå. Ikke faen om jeg skulle forlate den butikken om jeg ikke var garantert at jeg kom tilbake til hotellet med livet i behold. Vi spurte hva som egentlig skjedde. Hun var så ærlig å sa at hun visste egentlig ikke, politiet hadde fremdeles ikke gått ut med noe. Det hadde vært snakk om skyting og det hadde vært snakk om brann, men ingenting var sikkert. Vi fikk en vei vi kunne gå, og gikk tilbake til hotellet.

    Det var politi overalt. Politibiler, politibetjenter, helikopter og motorsykler. De var overalt med store våpen og tunge uniformer. 

    Selv om jeg er en av de som føler seg trygg når det er politi rundt, selv når de bærer på våpen, var jeg livredd. Siden vi ikke visste noe som helst om hva som hadde skjedd gikk vi direkte til hotellet.

    Da vi kom til hotellet måtte vi ringe rundt til alle de som hadde ringt oss for å høre hva som skjedde. Jeg fikk ringt og sendt meldinger og forklart at det var ingen skade skjedd. Vi så nyhetene, og jeg har aldri sett Oxford Steet så tom før. En av de mest travle gatene var tom. Hele kvelden var det bare spekulasjoner, men ingen visste sikkert hva som hadde forårsaket kaoset. Men vi gikk ut igjen på kvelden å hadde middag. Jeg sjekket sosiale medier hyppig. Jeg sjekket London storyen (på snapchat) og der var det også flere som var ute og hadde det gøy. Husker særlig en snap "Better to be here than being afraid of false terror" eller noe i den duren. 

    Det hadde som sagt vært snakk om både skyting og en brann. Det var ingen beviser på at noen skudd var fyrt av. Sent den kvelden var det snakk om noen lyder fra T-banen som hadde blitt forvekslet med skyting, som var grunnen til panikken. Neste morgen fikk vi vite hva det var. To menn hadde begynt en høylytt krangel og dette hadde skremt folk til å begynne å løpe vekk. Mennene hadde blitt kalt inn til politiet, og møtte opp frivillig.

    Jeg er så glad for at det ikke var noe alvorlig som hadde skjedd, men dette er likevel det skumleste jeg har vært med på. Det at to som krangler fører til at politiet er over hele byen, gater er stengt og flere helikopter sviver rundt er sykt. Dette sier så forbanna mye om hvilken trist verden vi lever i. Jeg vet ikke hvordan en kan få stopp på terror, men dette er første gang jeg virkelig har forstått hvor farlig det er. En ting er at mennesker blir drept, noe som så klart er forferdelig. Men hva det gjør med menneskene rundt er så trist. Hadde ikke London opplevd terror tidligere, hadde ikke panikken oppstått slik den gjorde for ei uke siden. 

    Alt er bra med meg, men jeg skal fortelle dere det at det sitter i. Hver gang noe smeller, støkker jeg ekstra mye. Jeg er generelt sett skvetten og mye mer på vakt. Har du noen sinne helt ærlig vært usikker på om du kom til å komme deg hjem igjen med livet i behold? Det er det verste jeg har opplevd. Jeg tenkte på alt jeg ikke hadde fått gjort, frykten for å dø som 16 åring. Da vi satt i den kjelleren visste vi som sagt ingenting, vi hadde følt det helt likt om det var full krig over oss, eller slik som det var -ingenting.

    Så må jeg bare si det igjen fordi du vet aldri hvordan enkelte reagerer. Mange vil nok føle jeg overdriver og er fryktelig dramatisk. Det forstår jeg. Lene Mari og jeg snakket om det, og hun sa det samme. "Årh, jeg føler jeg overdramatiserer det så!" Så måtte jo jeg være så ærlig å si at med tanke på at jeg opplevde det samme som henne, synes jeg ikke hun overdramatiserte det i det hele tatt. Det at en føler det er overdriving er kanskje noe av det skumleste. Dette er en naken og veldig ærlig beskrivelse av denne opplevelsen, og jeg vil ikke oppleve det igjen. 

    Men! Bare for at de var en fryktelig opplevelse, var det ikke en fryktelig tur. London er fremdeles like vakker i mine øyne, og selvfølgelig skal jeg tilbake! Om du leste hele innlegget, takk, du er gull verdt, vi sees :-)

  • Publisert: 02.12.2017, 15:59
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Would you rather?

  • Publisert: 12.11.2017, 19:03
  • Kategori: Blogg
  • Hei!

    Dette innlegget er noe heeelt annet enn jeg pleier. Leken/spillet would you rather har de siste årene vært veldig populært, og om du er som meg, synes du også det er ganske artig å se disse videoene på youtube. Så i dag tenkte jeg å gjøre det jeg også, som et blogginnlegg! Om det blir gøy vet jeg ikke, vi får se! Her får dere vertfall se hva jeg ville valgt.

    Jeg har funnet dilemmaene fra litt forskjellige sider.

    Would you rather...

    Be itchy for the rest of your life OR be sticky for the rest of your life?

    Jeg ville nok valgt sticky for the rest of my life. Grunnen er fordi jeg får helt fnatt av å klø, og om jeg måtte være klissete, hadde jeg hatt på meg klær som satt inntil kroppen, så jeg ikke ville merket det. 

    Always have to say everything on your mind OR never be able to speak again? 

    Tror jeg ville valgt å alltid si alt jeg tenkte på. Selv om det hadde plassert meg i ubehagelige situasjoner til tider, liker jeg alt for godt å høre meg selv snakke til at jeg hadde klart å holde kjeft. Tenk å ikke kunne si noe som helst, aarh, frustrerende.

    Be forced to wear wet socks for the rest of your life OR be allowed to wash your hair only once a year?

    Bare vaske håret en gang i året. Tørrsjampo 4 lyf <3 Nei altså, mitt forhold til føtter er sykt. Jeg klarer ikke føtter, og våte sokker gjør meg sprø. Skittent hår skulle jeg klart.

    Wear someone else's dirty underwear OR use someone else's toothbrush?

    Kan jeg velge hvem sin tannbørste? Haha, nei jeg ville valgt å bruke noen andres tannbørste. 

    Know the date of your death OR the cause of your death?

    Grunnen. Tror ikke jeg ville visst datoen. Datoer i seg selv stresser meg, så ville heller vite hva som kom til å skje enn tidspunkt.

    Være usynlig ELLER kunne fly?

    Jeg kunne godt vært usynlig når jeg selv ville det. Men sånn jeg forstår dette ville du vært usynlig at all time. Så jeg ville heller valgt å kunne fly.

    Aldri kunne åpne munnen ELLER aldri kunne lukke øynene?

    Vil i utgangspunktet si aldri kunne lukke øynene. Men betyr det at de ville tørket ut?

    Bli banket opp av mannen din ELLER bli banket opp av en tilfeldig forbigående?

    Bli banket opp av en tilfeldig forbigående. Å gifte seg med en som senere ender opp med å banke en opp, vet vi alle at skjer. Men jeg håper uansett aldri at jeg eller noen jeg kjenner (eller noen i det hele tatt, halo!) blir med i den statistikken. 

    Uendelig respekt eller uendelig makt?

    Respekt, uten tvil!


    Tenkte jeg kunne runde det av der. Håper selvfølgelig at jeg ikke trenger å ta stilling til noen av disse dilemmaene noen sinne, men er jo litt gøy allikevel. Håper dere har det super fint, så snakkes vi :-)

    Processed with VSCO with m3 preset

     

  • Publisert: 12.11.2017, 19:03
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Den blå lagune | Malta Del 2

  • Publisert: 30.10.2017, 20:05
  • Kategori: Blogg
  • Hei!

    Denne helga fikk jeg endelig skjerpet meg og redigert ferdig videoen fra Malta. Nå kan du se del 2, som jeg synes var mye gøyere enn del 1, haha. En ting som irriterer meg veldig tho, er kvaliteten. Egentlig er det kjempe bra kvalitet på opptakene, men jeg vet ikke hva som skjer, det blir liksom så kornete. Hvis du kan noe med det, skrik ut, for når det kommer til video ol. er jeg ganske blank. 

    Men ja, håper dere liker del 2. Neste gang skal jeg ikke love noe, bare overraske dere med video, for gud så mye tid det tar, vertfall med mitt redigeringsprogram som kikker hele tiden. 

    Enjoy, og ha det fint :-)

  • Publisert: 30.10.2017, 20:05
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Booked

  • Publisert: 28.10.2017, 15:31
  • Kategori: Blogg
  • Hei!

    Jeg nevnte tidligere at vi igjen skal til London i år, vi har de to siste årene reist før jul. Vi reiser 23 november, som er en torsdag og kommer hjem søndags kveld.

    Begge årene har vi gått på musikal, og det skal vi i år også. London er jo musikalens hjem, så i min musikalske familie reiser du ikke til London uten å gå på musikal. Første året var vi på Phantom of the Opera, og i fjor var vi på Les Miserables. Disse to musikalene er omtalt som to av de beste, og det kan jeg forstå. De er kanonbra! I år skal vi se The Book of Mormon, og jeg gleder meg veldig til den. Dette er jo en helt annen historie enn de andre to, så det blir gøy å se hvordan den er.

    Vi har hatt ulike hoteller begge de andre gangene, og vi skal igjen ha et nytt hotell. Denne ganger er det et hotell som heter Griffin House Hotel. Det ligger nær Marble Arch, som etter min mening er en veldig fin plassering. I fjor var vi på Rose Court Hotel, som også har en killer beliggenhet. 

    Hvis jeg skal gi noen tips når det gjelder å finne hotell i London, eller egentlig hvilken som helst storby, så må det være å prioritere plassering. Hvis du skal til London på shoppingtur, så vil du være nær Oxford Street, da velger du ikke et hotell i Hillingdon. Vi har alle disse tre årene prioritert plassering, og heller gått ned på komfort. Valgt noe med en OK standard, bra plassering, men rimelig. Som også betyr mer penger til shopping og fine restauranter. 

    Selv om jeg ikke har vært i London mer enn 2 ganger før, er det likevel en av favoritt byene mine, den er så vakker!

    Til slutt får dere et lite bildedryss fra de gangene jeg har vært :-)

  • Publisert: 28.10.2017, 15:31
  • Kategori: Blogg
  • 3 kommentarer
  • Antrekk 14102017

  • Publisert: 15.10.2017, 20:59
  • Kategori: Blogg
  • Hei!

    Håper dere har det fint. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å poste dette innlegget i går, men så ble det litt sent. I går var vi hos mormor da hun hadde bursdag, og selv om jeg ikke hadde på meg det mest wow antrekket, så tenkte jeg at jeg kunne uansett poste det her :-)

    Jeg merker at jeg er utav trening når det gjelder antrekksbilder, det er jo så lenge siden. Jeg husker det var en periode jeg postet antrekk hele tiden, men slik har det bare ikke blitt i det siste. 

     

    Jeg har tenkt mye på bloggingen min i det siste, og jeg satt å tenkte på det i helga at jeg har blogget i over 6 år! Mongobananer.blogg.no var den første bloggen min, og siden da har jeg blogget. Hvor regelmessig det har vært kan diskuteres, men bloggen har vært oppe. Jeg kommer ikke til å slutte med blogging med det første, men vil gjerne komme med et innlegg etterhvert der jeg forklarer og snakker litt om hvordan jeg ser bloggen kommer til å utvikle seg videre. Men ikke nå, jeg må først skrive det :-) Håper dere har det bra, også vil jeg beklage at det ble så sent, pleier å poste tidligere på dagen, men nettet var så tregt tidligere. Vi snakkes!

  • Publisert: 15.10.2017, 20:59
  • Kategori: Blogg
  • 12 kommentarer