hits

carmenlouise


Etter så mange år

  • Publisert: 20.02.2018, 11:11
  • Kategori: Blogg
  • Hei!

    Jeg har merket mye i det siste hvor lite jeg har blogget, og hvordan lesertallet har gått ned. Hvor mye jeg har stresset med det, men aldri fått det gjort. Jeg har hatt blogg i mange år. Første gang jeg blogget gikk jeg i femte (?) klasse, og blogget mye på mongobananer.blogg.no. Tronet førsteplassen i Lund Kommune, haha. Jeg har alltid likt å skrive, jeg har alltid følt jeg mestrer det bra, og jeg er flink med ord. Blogging har blitt vane for meg, noe som ikke er en bra ting. For meg. 

    Framover kommer jeg ikke til å skrive mye på denne bloggen. Jeg kan ikke ha det slik at jeg føler det er et ork å skrive et blogginnlegg, det er ikke bra. Det er så mange uprofesjonelle, useriøse bloggere der ute, og jeg vil ikke være en av dem. Jeg vil heller la dem med en brennende interesse for blogg få mer plass. 

    Jeg slutter ikke! Det kan jeg ikke, haha. Men ikke forvent flere blogginnlegg i uka. Det har jeg ikke gjort på lenge, men uansett. Det kommer et blogginnlegg her og der, men jeg vil ikke en gang prøve å love noe. Som sagt så elsker jeg å skrive, jeg elsker å uttrykke meg, så jeg tenker det vil komme noe nytt her en gang i blant. 

    Jeg har innlegg jeg planlegger, som jeg håper kommer til å komme, og jeg gleder meg til å fortsette bloggen. Kanskje motivasjonen kommer tilbake, kanskje ikke. Kanskje ender jeg opp med å blogge 2 ganger til dagen, kanskje jeg slutter helt. Jeg vet ikke. Jeg ønsker rett og slett ingen forventninger, men jeg setter fremdeles kjempe stor pris på alle som stikker innom en gang i blant. 

    Outfit poster og "dagen i dag" er ikke meg, så da er det ingen god ide å prøve. Mine interesser handler for det meste om trening. Så synes jeg det er gøy å ta bilder, leke litt med sminke, jeg er glad i å se på youtube og netflix, og etter å ha vokst opp i et musikalsk lærerhjem (wow så spesi det plutselig ble) er jeg glad i musikk, skriving og poesi i tillegg. Haha, dette er en veldig interessant miks som ikke roper "blogger". 

    Nå begynner jeg å gjenta meg selv og ting mister meningen sin. Men dette var utrolig deilig å få skrevet, selv om det nok ble ganske så rotete. Håper poenget var sånn halvveis tydelig vertfall!

    Jeg har den siste tiden begynt å fokusere mer på meg, og mine ønsker. Det er noe jeg håper jeg kan skyve over på deg som leser dette nå også. Gjør ting du ønsker, legg ned tid og innsats i hva du brenner for. Det er ingen vits i å gjøre ting du ikke trives med, det er ikke de tingene du vil bli best i. 

    Tusen takk for gode tilbakemeldinger og fine kommentarer de siste årene. Det har vært veldig hyggelig å dele såpass mye som jeg har på denne bloggen. Følg meg gjerne videre på instagram, snapchat, vsco osv. Jeg vet ikke hvilke sosiale medier jeg har og ikke har, haha. Carmenlhh på alt :-)

  • Publisert: 20.02.2018, 11:11
  • Kategori: Blogg
  • 4 kommentarer
  • Lately

  • Publisert: 20.01.2018, 17:15
  • Kategori: Blogg
  • Hei!

    Wow, det er lenge siden jeg har skrevet noe her! Hvordan går det?

    Godt nyttår forresten! De siste ukene har vært relativt fulle, men jeg tenkte jeg kunne ta en rask liten update på hva som foregår i det spennende livet til Carmen Louise!

    Rett rundt nyttår ble jeg syk. Heldigvis satt det seg ikke, og det gikk over ganske fort. Nyttårsaften hadde jeg min kjære lille squad på besøk, og vi hadde ei fin, men lang, feiring av det nye året. Tror klokka ble halv seks eller halv sju på morgenen før vi kom i sengs; jeg var noe redusert dagen etterpå kan jeg trygt si. 

    Etter nyttår startet vi på skolen 2. januar. Det var helt forferdelig. Startet med to timer tysk og jeg trodde jeg skulle dø, takk gud for vikar. Skolemessig har det vært ganske rolig, ganske lite å gjøre egentlig, og jeg klager ikke. På ungdomsskolen var jeg en av de (egentlig den eneste) som ønsket prøver og slik hele tiden, vell, vi kan si ting har endret seg.

    På musikkanten har jeg fått heeeelt dilla på en gutt på youtube. Jeg er ganske obsessed. Han heter Presence raps på youtube, og jeg linker han i slutten av innlegget. Utenom han har jeg vært obsessed med Charlie Puth, NF og Marcus og Martinus. Finfin combo. Hvis du trykker HER kan du snoke i spillelistene mine hvis det kan være interessant. 

    Ja, her er altså et bilde av halsen min, ganske random tenker du kanskje. Men se til høyre på halsen min, der er den hovne lymfeknuten min. Når jeg blir syk pleier det ikke gå ut over mandlene mine, men lymfeknutene som sitter i halsen. De er ikke spesielt store her heller, men jeg har aldri tenkt på at det kanskje gikk an å se dem. Så da måtte jeg jo dokumentere det og sende det til folk på snapchat. Jeg brukte forresten en hel fritime for å lese meg opp på funksjonen til lymfeknuter. Kort og enkelt fortalt fungerer de på en måte som små nyrer. Så nå vet du det. 

    Processed with VSCO with x1 preset

    Random bilder av meg som jeg synes var fine. Pluss jeg følte meg super buff på trening, måååå dokumenteres. 

    Hadde hatt 45 minutter kardio og følte meg amaaazing og kjempe svett. 

    Så har jeg den siste uka vært syk. Eller, det er litt upresist. Jeg ble vel egentlig syk på onsdagen, det var da jeg begynte å kjenne det. Også hadde jeg solid feber på torsdag, på et sånn nivå at jeg holdt på å besvime. Jeg måtte ligge på baderomsgulvet å kle på meg, klarte nesten ikke å verken stå eller sitte. Jeg var helt elendig. Både torsdag og fredag var jeg hjemme fra skolen, men jeg ble mye bedre utover dagen/kvelden i går. Jeg var hos legen i går for å få dokumentert fravær (fuck den amøben som kom med ideen om fraværsgrense), og fikk kun for fredagen og måtte betale 255,- kroner! At det er lovlig er jo sykt! Det verste er at ingenting av fraværet mitt på fredagen ble registrert...

    Da jeg opererte kneet for et par år siden målte de temperaturen på meg på sykehuset, og synes det var rart hvor lav den var, ca 35. Om den fremdeles er så lav vet jeg ikke, Men normalt ligger jeg mellom 35 og 36 grader, og jeg hadde på det meste over 38 de siste dagene, så det er ganske heavy for meg. Men jeg føler meg mye bedre nå! 

    Og utenom det, skjer det ingenting i mitt spennende liv. Dagen i dag har blitt brukt på sofaen, ryddende i spillelistene mine. Håper dere har det bra, så snakkes vi! :*

     

  • Publisert: 20.01.2018, 17:15
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Da var det jul igjen!

  • Publisert: 25.12.2017, 15:04
  • Kategori: Blogg
  • Hei!

    Håper dere alle sammen har det bra! Det har jeg. I går var det julaften og vi feiret hos pappa. For dere som ikke vet det så har jeg skilte foreldre, og vi feirer jul to dager. Hos den ene på julaften og hos den andre 1. juledag. I år var julaften hos pappa også skal vi feire hos mamma i dag. Til neste år blir det motsatt. 

    Jula i år kom veldig brått på for meg. Denne høsten har vært... tja, innholdsrik og utmattende. Å få jul var deilig, ikke misforstå, men jeg var liksom ikke forberedt. Håper jeg har alle julegavene i boks, haha. Vi fikk juleferie 21. og jeg jobbet 22. og 23. Jeg synes ikke det er så veldig stress å jobbe, men jeg skal være ærlig, det var jo kipt å ikke være med familien. Men altså har du jobb, så er det sånn det er. Og som sagt, det var null problem altså. (haha, vil ikke oppfattes som en drittunge) 

    Lillejulaften var vi hos mormor, noe som har vært tradisjon så lenge jeg kan huske. Det var like koselig i år som alltid! Nå har jeg et halvt øye på Polarekspressen, et halv øye på youtube, også dette blogginnlegget. Rolig og kjekk morgen! 

    Har ikke så mange bilder som passer, men u know, jeg liker ikke å poste noe uten bilder. Her er det litt fra de siste dagene, er ikke topp kvalitet, men selv liker jeg innlegg med mobilbilder, det blir mer personlig synes jeg. God jul! :-)

     

    Teknologien imponerer meg stadig vekk! Her var det noe gøy med et snapchat-filter.

  • Publisert: 25.12.2017, 15:04
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • London 2017 bildedryss

  • Publisert: 21.12.2017, 15:13
  • Kategori: Blogg
  • Hei!

    Jeg vet jeg sa jeg skulle poste dette tidligere, men det skjedde da altså ikke. Nå er det en stund siden jeg var i London, men et bildedryss fra en så vakker by, passer alltid. 

    Så må vi bare stoppe her litt. Som dere ser på bildet så ligger det er Victoria`s secret pose i lokket, dette er for meg ganske komisk. Jeg hadde en periode hvor jeg tok vare på alt av poser fra butikker. Så nå har jeg ekstremt mange poser fra forskjellige butikker på rommet. Tror du kan se tre eller fire VS poser på rommet mitt, det er kind of ille. Veldig fint å bruke dem som gaveposer da!

    Det ble ikke et så veldig langt innlegg dette her, men i løpet av kort tid kommer det et noe lengre et. Det er så godt som ferdig skrevet, så det kommer nok på denne siden av nyttår. Vi sees :-)

  • Publisert: 21.12.2017, 15:13
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Det verste jeg noensinne har opplevd.

  • Publisert: 02.12.2017, 15:59
  • Kategori: Blogg
  • Hei!

    Beklager nada blogginnlegg på lenge nå, men jeg har rett og slett ikke hatt skikkelig tid. Skole, trening og jobb er egentlig det eneste som skjer i mitt liv. 

    London var flott, og det kommer ett til innlegg fra turen i løpet av neste uke. Men i dette innlegget vil jeg bare gå i detaljer og fortelle hva som skjedde da vi var i London.


    London er nok min favoritt by. Den er nydelig, koselig, levende og helt fantastisk. Jeg har nå vært i byen tre ganger, og gleder meg til neste gang. Det vi fikk oppleve derimot, ønsker jeg ikke noen å kjenne på. 

    Om du har fulgt med litt på facebook og nyheter, vet du at fredag i forrige uke var det fullt politi og helikopter i gatene. Det hadde blitt meldt ifra om skyting. Med tanke på terroren som har rammet London i de siste periodene, pluss bare det at det er en så stor by som det er, gjør dette til at de blir nødt å reagere på en slik "alarm". Heldigvis var det ikke skyting. Men det var allikevel det skumleste jeg noen sinne har opplevd. 

    Vi gikk ned ei sidegate fra Oxford Street, Bond Street (ganske sikker på at det var denne gata). Vi hadde vært i Piccadilly og skulle opp til Oxford Street igjen, vi skulle bare innom Lush, som ligger i Bond Street, før vi skulle til hotellet. Mamma gikk først, så kom Lene Mari, og helt bakerst gikk jeg. Denne gata er ikke så lang, og er oversiktlig og som regel ganske rolig. Vi gikk nedover gata, mot Oxford Street, før vi plutselig fikk en hel folkemengde løpene mot oss. Den første tanken jeg fikk var at dette var en person med pistol, så jeg måtte vekk. Lene Mari tenkte det var en kassebil som kjørte, og tenkte deretter. Jeg løp vekk, altså nedover gata, men så hørte jeg Lene Mari rope navnet mitt "inn her!". Vi kom oss inn i en gullsmed, og de som jobbet der skjønte naturligvis ingenting. Vi var der litt, til det virket trygt å gå ut igjen. På dette tidspunktet visste ingen noen ting. Vi gikk ut igjen, forvirret. To minutter etterpå skjedde det igjen.

    Denne gangen kom de løpende fra den andre siden, altså der vi kom fra (mot Oxford Street). Vi løp inn igjen i butikken. Denne gangen lukket og låste de ansatte dørene, og politiet sa også ifra om å holde seg inne i butikkene. Vi visste fremdeles ingenting. Vi holdt oss unna vinduene og ventet. Vi har der sammen med en gjeng andre også. En av dem var en lokal som var veldig behagelig, han sa at vi vet ikke hva det er, sjansen er stor for at det er ingenting. Etter litt igjen, gikk vi ut. Vi fortsatte mot Oxford Street, mot Lush. Vi gikk litt lengre denne gangen. Før det samme skjedde en gang til.

    Denne gangen var flere av butikkdørene allerede lukket. Jeg løp foran og visste ikke hvor jeg skulle hen. Jeg så ei åpen dør og ropte til de andre at vi skulle inn der. Vi og en hel haug andre mennesker. Det var en klesbutikk. Relativt stor. Vi gikk helt bak i butikken før vi fikk beskjed om å gå ned i kjelleren. På veien ned begynte en svenske å snakke til oss. Han hadde nettopp kommet med toget og fikk bare beskjed om å komme seg vekk, så han visste ingenting. Dessverre var ikke vi så mye til hjelp, siden vi fremdeles ikke visste noe vi heller. Vi gikk ned i kjelleren og jentene som jobbet der kom med vann og oppdaterte oss da det var noe å si. 

    Jeg satt på gulvet, helt bakerst i kjellerrommet. Prøvde å puste, prøvde å tenke, prøvde å ikke tenke. Jeg har aldri vært så redd som jeg var da. Aldri før har jeg vært usikker på om jeg kom levende hjem igjen. 

    Greia med dette er at når jeg snakker om det nå, virker jeg så ekstremt overdramatisk. Jeg er ikke overdramatisk en plass. Dette er det mest ubehagelige jeg noensinne har opplevd.

    Vi satt i den kjelleren i kanskje en halvtime. Hver gang noen gikk oppe trodde jeg det var noen som kom til å komme ned å skyte oss alle sammen. Hvert eneste sekund i det rommet var kvalmt. Jeg sa ikke mye i løpet av den halvtimen, men "Jeg vil bare hjem."

    Vi visste fremdeles ingenting.

    Etterhvert fikk vi beskjed om at vi kunne gå. Ikke faen om jeg skulle forlate den butikken om jeg ikke var garantert at jeg kom tilbake til hotellet med livet i behold. Vi spurte hva som egentlig skjedde. Hun var så ærlig å sa at hun visste egentlig ikke, politiet hadde fremdeles ikke gått ut med noe. Det hadde vært snakk om skyting og det hadde vært snakk om brann, men ingenting var sikkert. Vi fikk en vei vi kunne gå, og gikk tilbake til hotellet.

    Det var politi overalt. Politibiler, politibetjenter, helikopter og motorsykler. De var overalt med store våpen og tunge uniformer. 

    Selv om jeg er en av de som føler seg trygg når det er politi rundt, selv når de bærer på våpen, var jeg livredd. Siden vi ikke visste noe som helst om hva som hadde skjedd gikk vi direkte til hotellet.

    Da vi kom til hotellet måtte vi ringe rundt til alle de som hadde ringt oss for å høre hva som skjedde. Jeg fikk ringt og sendt meldinger og forklart at det var ingen skade skjedd. Vi så nyhetene, og jeg har aldri sett Oxford Steet så tom før. En av de mest travle gatene var tom. Hele kvelden var det bare spekulasjoner, men ingen visste sikkert hva som hadde forårsaket kaoset. Men vi gikk ut igjen på kvelden å hadde middag. Jeg sjekket sosiale medier hyppig. Jeg sjekket London storyen (på snapchat) og der var det også flere som var ute og hadde det gøy. Husker særlig en snap "Better to be here than being afraid of false terror" eller noe i den duren. 

    Det hadde som sagt vært snakk om både skyting og en brann. Det var ingen beviser på at noen skudd var fyrt av. Sent den kvelden var det snakk om noen lyder fra T-banen som hadde blitt forvekslet med skyting, som var grunnen til panikken. Neste morgen fikk vi vite hva det var. To menn hadde begynt en høylytt krangel og dette hadde skremt folk til å begynne å løpe vekk. Mennene hadde blitt kalt inn til politiet, og møtte opp frivillig.

    Jeg er så glad for at det ikke var noe alvorlig som hadde skjedd, men dette er likevel det skumleste jeg har vært med på. Det at to som krangler fører til at politiet er over hele byen, gater er stengt og flere helikopter sviver rundt er sykt. Dette sier så forbanna mye om hvilken trist verden vi lever i. Jeg vet ikke hvordan en kan få stopp på terror, men dette er første gang jeg virkelig har forstått hvor farlig det er. En ting er at mennesker blir drept, noe som så klart er forferdelig. Men hva det gjør med menneskene rundt er så trist. Hadde ikke London opplevd terror tidligere, hadde ikke panikken oppstått slik den gjorde for ei uke siden. 

    Alt er bra med meg, men jeg skal fortelle dere det at det sitter i. Hver gang noe smeller, støkker jeg ekstra mye. Jeg er generelt sett skvetten og mye mer på vakt. Har du noen sinne helt ærlig vært usikker på om du kom til å komme deg hjem igjen med livet i behold? Det er det verste jeg har opplevd. Jeg tenkte på alt jeg ikke hadde fått gjort, frykten for å dø som 16 åring. Da vi satt i den kjelleren visste vi som sagt ingenting, vi hadde følt det helt likt om det var full krig over oss, eller slik som det var -ingenting.

    Så må jeg bare si det igjen fordi du vet aldri hvordan enkelte reagerer. Mange vil nok føle jeg overdriver og er fryktelig dramatisk. Det forstår jeg. Lene Mari og jeg snakket om det, og hun sa det samme. "Årh, jeg føler jeg overdramatiserer det så!" Så måtte jo jeg være så ærlig å si at med tanke på at jeg opplevde det samme som henne, synes jeg ikke hun overdramatiserte det i det hele tatt. Det at en føler det er overdriving er kanskje noe av det skumleste. Dette er en naken og veldig ærlig beskrivelse av denne opplevelsen, og jeg vil ikke oppleve det igjen. 

    Men! Bare for at de var en fryktelig opplevelse, var det ikke en fryktelig tur. London er fremdeles like vakker i mine øyne, og selvfølgelig skal jeg tilbake! Om du leste hele innlegget, takk, du er gull verdt, vi sees :-)

  • Publisert: 02.12.2017, 15:59
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer