Noe jeg har prøvd å skjule

Hei!

Jeg har aldri vært en person som deler så utrolig mye, jeg liker å holde ting for meg selv, av mange grunner. Hoved grunnen er nok fordi jeg ikke vil bry andre med mine problemer og sånt, men så er jeg såpass paranoid at jeg vet at jo flere ting folk vet om deg, jo lettere er det for dem å ødelegge deg.

En ting jeg ikke har fortalt til mange er at jeg har i en god stund slitt med noen problemer. Som sagt er det få som vet det, nærmeste familie og noen få venner er de som vet det. Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det. Spiseforstyrrelser? Tvangstanker? Angst? Kan vel plassere det i alle disse kategoriene. Tingen er at jeg har slitt med litt feil bilde av hvordan ting skal være. Mat med mye kalorier, fett, sukker, karbo osv.har vært en skam å spise. Så dere kan tenke dere hvordan jula mi var. Redselen for å legge på seg har vært enorm og flere kvelder har endt i gråt fordi jeg enten har spist noe jeg ikke "skal" spise, eller at jeg bare rett ut synes synd på meg selv for å ha det slik. Fleste parten vil si dette er ortoreksi, men jeg har på en måte slitt med å inrømme at det er noe galt. For i bunn og grunn er det jo ikke galt. Å spise sunt er jo bra det, men ikke når det går til hodet på deg og styrer dagen din slik som jeg har opplevd det.

Etter jul fikk jeg hjelp og har gått til "terapi" en stund nå. Noe jeg igjen ikke har vært så stolt av, og når folk spør hvor jeg har vært. "Jeg var hos legen". Shit folk må tro jeg er mye syk! Jeg vet ikke hvorfor jeg har slitt med å inromme at jeg trenger hjelp, det er ikke alt man klarer alene. Men allikevel så vil jeg igjen ikke bekymre andre. Den siste perioden har jeg blitt mye bedre og føler jeg har mye bedre kontroll. Men så er det jo ett skritt frem og to tilbake. Så alle dager er ikke like. Men jevnt over, bedre. Etter å ha fått hjelp har jeg funnet mine metoder for å klare det. En av tingene vi jobber med er å utfordre stemmen i hodet mitt som "tvinger" meg til å spise kun en sjokolade-bit og trene en time, til å spise to sjokolade-biter og trene en halvtime. Da har jeg allerede vunnet en kamp, og ting blir lettere. 

En av metodene jeg selv har "funnet" er at hvis jeg spiser noe som hodet mitt sier er "nei-mat", så tenker jeg på en treningerutine eller hvor jeg skal løpe. Det jeg gjør da er å få fokuset over på noe annet, så jeg kan slappe mer av, og evt. utføre den treningsrutinen. For de fleste kan dette kanskje virke rart og forvirrende, men for dere andre som sliter med dette, prøv det, kanskje det funker for deg også.

Å sette ord på følelser og tanker er ikke alltid like lett, men jeg prøver. Den konstante tanken av spis sunt, tren masse og ikke legg på deg, sliter meg ut. Det er ikke alltid lett når mat blir fienden din. Ting går bedre og jeg spiser veldig mye mer normalt og det å kose deg litt av og til kan jeg klare til et visst punkt. Trenings-presset er derimot ganske likt, om det ikke er verre. Men det gjør meg ikke så mye, for det trives jeg med og det fører til at jeg kan spise mer som jeg faktisk ønsker.

Dette innlegget er veldig vanskelig for meg å poste, men siden dette er en blogg som handler mye om mitt liv, ønsker jeg å dele det. Jeg vet også at det er mange som sliter med at kroppspresset blir for vanskelig å takle så om jeg kan være med å hjelpe, selv bare bittelitt, så er det verdt det. Å spise sunt og trene er kjempe bra, men ikke la det gå til hodet på deg. Det skal være lov å spise dritt mat av og til, hva er det ikke man har cheat-day til?

Som jeg nevnte lenger oppe i innlegget så jobber jeg med å utfordre meg selv litt. Og det er virkelig det beste tipset jeg kan gi, og å ta imot hjelp. For meg har det vært et nederlag å få eller å be om hjelp, jeg ser på det som en svakhet, selv om det faktisk er en styrke. Om du sliter med noe av det lignende så vil jeg med glede hjelpe, noe jeg også anbefaler er å besøke https://katrine1989blog.wordpress.com/. Et innlegg av henne var postet på fitnessbloggen og det var derfor jeg la merke til henne. 

7 kommentarer

Åpenhet Katrine

25.02.2016 kl.20:55

Hei Carmen. Tusen takk for de gode ordene, og så utrolig tøff du er som deler historien din. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, og du skal vite at jeg heier på deg <3

Fortsett jobben du gjør, og så blir det en dag så mye bedre. Klem fra meg

Carmen Louise

04.03.2016 kl.18:51

Åpenhet Katrine: <3<3

26.02.2016 kl.09:09

Flott at du setter fokus på dette, Carmen. Det er mange som sliter med dette, og det er så viktig at det blir åpenhet rundt det :) Tommel opp for deg:) Stå på!

Carmen Louise

04.03.2016 kl.18:51

Anonym: <3<3

01.03.2016 kl.22:32

Stå på!

Carmen Louise

04.03.2016 kl.18:51

Anonym: <3<3

01.03.2016 kl.22:33

Hvor får du hjelp henne?

Skriv en ny kommentar

Carmen Louise

Carmen Louise

15, Lund

Jente fra Lund som på fritiden liker å trene, være med venner og brenner for dyrsrettigheter. Legg gjerne igjen en kommentar :) Mail: Carmenlhh01@gmail.com Instagram: Carmenlhh


hits