Jeg hadde det helt jævlig.

Hei!

Nå nærmer det seg allerede et år siden jeg sist begynte å tenke på jul, og juleferie. Triste, stressende tanker, flere kvelder med tårer og flere morgener der jeg var så nær bare å droppe dagen. For snart et år siden, begynte mine tvangstanker rundt trening og mat. Alt startet med at jeg hadde lest om carb cycling og ville teste ut dette. Noe som var en grusomt dum ide, da jeg brukte noen andre sine tall, jeg kunne ingenting om ernæring og hev med ut i noe jeg ikke visste hva var. Jeg ble syk (influensa) da jeg skulle begynne, og kom aldri skikkelig igang. Lang historie kort, jeg stresset med at jeg ikke fikk det til og det var slik mine tvangstanker begynte. 

Jeg veide ikke maten min, tellet ikke slik at noen "merket" det, men ble syk i hodet fra å tenke på at jeg skulle spise slik og slik, å trene slik og slik, men uten noen form for kunnskap, skjedde naturligvis ingenting, for ingenting ble gjort riktig. Jeg var ikke stolt av å vite at jeg var et offer for ortoreksi, så jeg ville skjule det. Om jeg spiste "nei-mat" var det en av tre ting jeg valgte å gjøre, gråte og kjefte på meg selv, trene ekstra eller spy. Sistnevnte valgte jeg heldigvis ikke så ofte. Men det sier litt om hvor fucked up jeg var i hodet og på hvilket stadie det var.

Jeg liker ikke å snakke om depresjoner og slike "sykdommer", da jeg aldri var hos legen å fikk påvist noe som helst, så jeg kan ikke si jeg var deprimert, men følelsen var slik (om jeg kan formulere det slik), jeg var trist, lei, sliten og trett. Ingenting fungerte som det skulle. 

Alle disse plagene holdt på i flere måneder for meg, men de verste var desember, januar og forsåvidt februar, men jeg vil ikke si det var helt borte før i april/mai. I løpet av disse månedene fikk jeg hjelp til å hjelpe meg selv. Det jeg mener med det er at jeg har aldri likt å få hjelp, det har fått meg vil å føle meg svak, men jeg innså at jeg trengte det, jeg gikk ei gang annenhver uke, til ei gang i uka, og vi snakket sammen og prøvde å finne roten til problemet- og i dette fant jeg litt av hvert! Disse timene sluttet jeg med ganske brått, noe jeg synes er veldig dumt, denne personen hjalp meg veldig mye. Ikke med å løse problemet for meg, for om du går til "terapi" og tror at personen vil løse problemet for deg så tar du helt feil, det er noe du må jobbe med selv, hver dag, hele tiden. De timene, fikk meg til å tenke selv og på den måten hjelpe meg selv, det er jeg veldig glad for idag.


Som dere kan se på bildet, så er det julepynt i huset. Jeg smiler, men har det ikke slik inni meg, jeg er trist, stresset, sint, sliten og ikke så glad.

Blir litt deppa av å se det.. Er ikke gøy å tenke på hvor fælt jeg faktisk hadde det.

MEN, så ble det et nytt år, og selv om mine tvangstanker fortsatt var til stedet, ble ting lettere etterhvert. Og jeg ble etterhvert veldig interessert i vektløfting, og ernæring. Jeg tror i etterkant at en av grunnene til at jeg kom ut av den onde sirkelen, er nettopp fordi jeg falt for vektløfting. Og for ikke å gjøre dette innlegget alt for langt med alt for mye pjatt, så har jeg det kolosalt mye bedre nå. Jeg er ikke mer en 15 år, så jeg har definitivt ikke noe mastergrad i ernæring og treningskunnskap, men jeg lærer enda og planen min er å jobbe innenfor dette feltet, og holde på med det jeg elsker mest å holde på med. Der jeg er nå er en veldig bra plass, jeg er på ordentlig glad, jeg har det fint og hver dag våkner jeg og "gleder" meg til resten av dagen. Selvfølgelig er det dager eller uker jeg ikke har det like fint, for eksempel som nevnt tidligere så har de siste ukene vært tunge og stressende, særlig skolemessig, men det går fint, jeg prøver å balansere alt så godt jeg kan. Også er det faktisk lov å av og til bryte litt sammen. Det er menneskelig å ikke være gjennomført. (linje av en av mine favoritter, Kaveh, sangen kan dere høre HER)



De to øverste bildene er fra denne, og sist uke. (bildet til venstre er mitt ansikt når NRK mp3 sender favoritt-sangen når jeg er på jobb) og de to nederste er fra rett etter skolestart. 


Les gjerne dette innlegget, som jeg skrev i februar.

Så helt til slutt så vil jeg bare nevne det at om du sliter med noe av det samme som jeg gjorde, så er du ikke alene, og du kan helt klart bli frisk igjen, men ingen kan fikse deg, du må jobbe selv. Men når det er sagt, mestringsfølelsen når du klarer det, er sykt bra!

♥♥

Én kommentar

Pusen

03.11.2016 kl.16:15

❤️❤️

Skriv en ny kommentar

Carmen Louise

Carmen Louise

15, Lund

Jente fra Lund som på fritiden liker å trene, være med venner og brenner for dyrsrettigheter. Legg gjerne igjen en kommentar :) Mail: Carmenlhh01@gmail.com Instagram: Carmenlhh


hits