carmenlouise


Started from the bottom

  • Publisert: 24.02.2015, 17:51
  • Kategori: Blogg
  • Sommeren 2011 skjedde det jeg aldri skulle trodd kom til å skje før jeg ble konfirmert. Jeg hadde lenge, ikke bare noen uker. nei nei, si heller et par år du, spurt om hest. Det var ingenting i hele verden jeg ville ha mer enn min egen hest. Jeg fikk lov til å ha en hest på hel for. Altså å "låne" en annen sin hest hjem til oss og ha den som min egen en stund. Jeg hadde funnet en ponni som jeg ville ha hjem, og om jeg ikke husker veldig feil, ringte mamma på den også. Denne ponnien bodde veldig langt unna og det ble altså ikke noe av den. Men så var det i slutten av juni, mamma fant en ponni som var ikke langt fra Moi. Så vi gikk ut og besøkte den, og jeg hadde lyst på den med en gang. Denne var da altså Pippi. De ville ha 3000,- for henne. De ville ikke sette henne ut på for. Jeg måtte kjøpe henne selv om jeg skulle ha henne, siden avtalen var jo egentlig å ha hest på for, så jeg sparte. Jeg hadde alle pengene mine i en boks i nattbordskuffa mi, på boksen stod det "penger til hest" og jeg sparte. Da de ikke ville ha mer enn 3000,- så burde det jo ikke være så vanskelig, men pengene kom ikke så kjapt som jeg kanskje ville ønsket. Jeg husker ikke hvor mye det var jeg hadde spart opp, men da det begynte å nærme seg 2000,- var det en dag den midterste søstra mi, Lene Mari, sa til meg, mamma og stefaren min, om å være med ned i kjelleren for å se på en sofa. Når vi var der nede fikk Lene Mari en melding (om det var en ekte en eller om det bare var lat, det vet jeg ikke) av den eldste søstra mi, Ida Sofie, der det stod at jeg måtte komme opp. Verken meg eller mamma og stefaren min viste noen ting, men vi gikk opp og utenfor stod søstra mi med Pippi. Siden jeg ikke hadde nok penger, la søstrene mine i penger til å kjøpe henne til meg, og det ble nedbetalt med at ukelønna mi gikk til dem i stedet. Så når det var nedbetalt, var Pippi min (for real). 

    De første ukene jeg hadde henne var hun verre enn et esel. Hun gikk barfot (altså uten sko) og ville derfor ikke trø på grus. Men om ikke det var nok, så ville hun gjerne unngå trening i det hele tatt. Hun hadde det utrolig kjekt oppe på jordet der det var mat. Jeg var ganske skeptisk i begynnelsen da jeg så at å ha egen hest/ponni var et veldig mye større ansvar enn det jeg hadde sett for meg, jeg var tross alt kun 10 år gammel og fant fort ut at jeg ikke kunne like mye som jeg trodde jeg kunne. Dagene og ukene gikk og jeg og Pippi ble et bedre og bedre team. Sommeren og høsten 2012 skjedde det mye. Jeg og ei veninne var ute å rei utrolig mye. Vi fant på utrolig mye og vi gjorde at Pippi vandt med å bli ridd barbakk (uten sal), vi hoppet mye og vi hadde også en tur på morgenen som endte opp med at jeg ble kasta rett over hodet på Pippi trynte ned i bakken og ble slept noen få meter etter, jeg blødde neseblod som bare det og jeg kjente pulsen i nesa. Neste dag hadde jeg blåveis og vond nese. Jeg var aldri å sjekket den, men regner med at nesa var brukken. Hun flyttet etterhvert og jeg endte da opp med å ri mer alene. Mens vi red sammen var Pippi i god form, noe som forandret på seg når hun flyttet fordi jeg ikke red like mye. 

    Etter en stund i 2013 var jeg på "rett spor" igjen og jeg red ganske mye. Store deler av dagene mine hadde allerede gått vekk til hesten, men det ble mer. Dagene mine var skole-hest-sov to dager i uka holdt jeg også på med karate som jeg begynte med vinteren 2012. Jeg levde med hesten og fikk lite tid til venner. Meg og Pippi hadde et slikt forhold som mange søstre. Elsker hverandre men på samme tid hater hverandre. Det var flere ganger jeg ble så oppgitt at det endte i tårer. Men likevel var det ingen andre som var bedre enn henne. Jeg kan sitte i en evighet å skrive om alle de teite og gøye tingene vi fant på sammen. Men det vil ta for lang tid.

    Pippi var en liten ponni, hun var målt ca.120 i manke (over ryggen) og da jeg nå er ca 160 (litt lavere) så sier det seg selv at hun begynte å bli litt liten, og jeg ble en for krevende rytter. Hun var den perfekte førstegangs ponni men etter jeg hadde hatt henne i nesten tre år, trengte jeg mer utfordring. Så jeg valgte å legge henne ut på finn.no. Jeg fikk mange visninger og meldinger med en gang og det var noen borte ved Oslo som ønsket å kjøpe henne. Uten å prøve henne, ble hun hentet. Pippi var aldri glad i henger og vi brukte god tid på å få henne inn i hengeren. Om jeg ikke tar veldig feil, tror jeg de kom en onsdag, i ni tiden. De hadde dårlig tid og etter hun var kommet inn i hengeren fikk jeg bare kysset henne og sagt hade, så kjørte dem. Etter de kjørte gikk jeg til skolen, jeg gikk og gråt hele veien, men da jeg nærmet meg skolen måtte jeg samle meg så jeg ikke gråt. Da jeg kom inn i klasserommet gikk jeg bort til læreren min, jeg var helt rolig og ingen kunne se at det var noe som hadde skjedd. Jeg sa at jeg ble sen fordi det var noe med hesten. Hun lurte på om det var at de hadde stukket av. Og det var da tårene begynte å presse på. Jeg trakk pusten og svarte at nei, de hadde vært og hentet henne. Og det var da jeg ikke klarte å holde tårene tilbake lengre. Jeg fikk forklart det og la meg bare ned på pulten i tårer. 

    Det gikk et par dager også begynte jeg å ha en annen hest som alt var i stallen på for. Det varte til jul, da jeg fant ut at det ikke var noe for meg. Å gå fra å ha helt kontroll over egen hest til å "dele" med noen andre, ble bare rart. Så jeg droppet det. Ikke lenge før jeg kuttet ut å ha han på for. Fikk jeg beskjed at de nye eierne til Pippi hadde funnet ut at hun hadde en "sykdom" som gjorde at de måtte avlive henne (for hennes eget beste). Jeg kan dessverre ikke huske hva denne sykdommen heter og jeg har ikke satt meg inn i hva den egentlig er. Så vil ikke si noe mer om den. Men anyway, jeg kom hjem fra prøvegradering fra karaten og fikk da beskjed om at hun ville bli tatt neste dag. Tanken på at hun som betydde alt for meg, min bestevenn, skulle dø neste dag. Var bare utrolig vanskelig.

    Jeg savner enda Pippi, men jeg lever på en måte bare med det. Jeg har utrolig lyst på ny hest, men med tanke på økonomi venter jeg til jeg skal konfirmeres. Etter jeg også sluttet med å ha hest på for, merket jeg også hvor mye tid jeg fikk til venner. Noe som faktisk er litt rart, haha. Selvfølgelig er det jo bra. Men å gå fra å bruke all tiden sin på hest, til å ikke gjøre det i det hele tatt, er veldig rart. Venner av meg har også sagt at jeg har vært mye mer med dem etter jeg sluttet med hest.

    Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg savner deg, Pippi. Du var min aller beste venn og jeg elsket deg høyere enn alt. Du var et fantastisk vesen, savner deg så utrolig mye<3

    Vi var et team, du kom her og var sta som et esel, og jeg var uerfaren og svak. Etter en stund ble du til verdens beste hest og du lærte også meg så utrolig mye jeg ikke kunne fra før. På grunn av deg er jeg den jeg er i dag, det høres sikkert skikkelig klisje ut, men det er jo sant. Fordi du hjalp meg og lærte meg ting jeg aldri viste før, tusen takk, kunne aldri fått en bedre bestevenn enn deg.

  • Publisert: 24.02.2015, 17:51
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • Nedenom og hjem igjen

  • Publisert: 19.02.2015, 18:28
  • Kategori: Blogg
  • Hei!

    Jeg beklager så mye at jeg ikke har blogget i det siste, jeg har hatt lite å blogge om, samtidig som tiden ikke har strukket til. Så jeg beklager det, men skal prøve å være mer aktiv. Tirsdag morgen tok vi ferja til Danmark og kjørte ned til Tyskland, vi var nede kvart over 3 så brukte ca. 3 og en halv time gjennom Danmark. Vi var i Tyskland i noen timer, også kjørte vi opp igjen til Hirtshals og sov over på hotell der. På de timene vi var i Tyskland hadde vi da vært innom alle butikkene vi hadde tenkt og fått kjøpt det vi hadde tenkt til, utenom chai-latte. Haha, den fikk vi bare sjekket prisen på, men glemte å kjøpe den, så det må vi huske når vi reiser ned igjen i sommer.  Så vi sov over på hotell i Hirtshals å reiste hjem med formiddagsbåten. jeg satt i baksetet og sov ganske mye både ned og hjem igjen, men da det var sånn småsoving med musikk og ikke sammenhengende søvn, sier det seg selv at jeg er ganske så sliten nå. Hadde egentlig tenkt å være med Eline i dag men er enda døds sliten så har vært hjemme i hele dag. Utenom et tannlege besøk, som førte til at jeg ikke fikk spise på en time, en time med pining altså, haha.

     

  • Publisert: 19.02.2015, 18:28
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Prisen på å passe inn

  • Publisert: 13.02.2015, 22:42
  • Kategori: Blogg
  •  

    I det siste har det vært mye styr om dette med dyre designer veskene og at du blir stengt ute om du ikke har en dyr veske. Jeg bor selv å en så bitteliten plass at om jeg hadde gått rundt i nattøy hadde ikke folk brydd seg, det kan hende jeg hadde fått blikk om jeg gikk i en plastpose. Men du skjønner tegninga. Pointet er at jeg kjenner dårlig til motepresset fordi jeg ikke opplever det vær dag. Jeg synes selv det er helt ubeskrivelig vanvittig at du blir rangert etter om du har en dyr veske eller en billig en, Helt seriøst, hvem i helsikke bryr seg? Om jeg er fornøyd med en veske til en hundrelapp, kan ikke jeg få lov til å ha den, Jeg kan til en en viss grad forstå at noen vil ha vesker til en viss pris. Eller pris er kanskje litt feil å si. Men ofte så har en veske til 1000 kroner bedre kvalitet enn en til 100 kroner. Og ja, mange vil ha en i god kvalitet. Det kan jeg forstå. Jeg pleier å kjøpe vesker i syden, der betaler jeg maks 30 euro. Jeg har to dyrere vesker men de har jeg igjen arvet. Det er flere designervesker jeg godt kunne hatt fordi de er fine, for eksempel så har jeg i lang tid sittet å siklet etter ei Michael Kors og Celine veske.

    Det samme gjelder klær og sko. Der er det litt forskjell, noen plasser (og skoler) skal du ha Gucci, Lacoste, Svea jakke og Uggs. Og om du ikke har det så er du "ikke god nok". Men andre plasser skal du ikke ha dyre merke klær fordi da er du ting som overfladisk og soss.

    Selv om et er flere ting jeg ikke liker med Moi så er det en ting jeg liker å det er at det er utrolig lite kles-og motepress.

     

    På disse t-skjortene er det lite forskjellig. Den til venstre er fra wakakuu.com og den til høyre er fra nelly.com Jeg ville selv kjøpt den fra nelly, ikke bare fordi den er billigere men også fordi jeg likte utseende til den bedre enn den dyre.

    Det er jo helt klart en forskjell på dem, men de er små.

     

     

    Så altså jeg mener at om du vil kjøpe veske, sko, klær eller hva enn det måtte være, til en dyr pris. Så go ahead, om du vil kjøpe det billig i stedet, så gjør det. Jeg har selv sko til 2000,- kr, noe som jeg ikke vil kalle normal pris. Men de er ganske spesielle da de er de beste med tanke på at jeg har problemer med knærne. Så der har jeg (eller det var mamma og pappa som betalte) valgt å lagt i en del penger. Utrolig mange av klærne mine er kjøpt på bikbok når det er tilbud, halo, why not? Jeg har ingen mål om å alltid gå i siste mote. Jeg blir litt lei meg når jeg ser jenter (og gutter for den del) som spør om hva andre syns om stilen og klærne deres. Jeg bare skjønner ikke hvorfor, som jeg ser mange kommenterer og jeg også tenker, gå i det du vil og ikke bry deg om hva andre tenker så lenge du liker det. Jeg vet at det er mange ungdommer som sliter med at de føler de ikke passer inn, kanskje spesielt i litt større byer der motepresset er større. At jenter føler de må ha ditt og datt for å bli akseptert er rett og slett trist, men det blir også virkelig for dumt. At en blir utestengt fordi en ikke har merkeklær og designerveske er jo ren dumskap. 

     

  • Publisert: 13.02.2015, 22:42
  • Kategori: Blogg
  • 5 kommentarer
  • Forsinket innlegg

  • Publisert: 04.02.2015, 20:39
  • Kategori: Blogg
  • Innlegget skulle egentlig vært postet i går!

    Hellaisen!

    Ja, igår var det tirsdag igjen. På skolen i går satt jeg å tenkte på at "nå er det ikke lenge igjen til det er helg" men jaja, vi er ikke halvveis en gang så jeg fant ut at jeg bare måtte kvitte meg med den tanken ganske fort. 

    Som noen av dere kanskje vet så har ikke jeg svømming men dobbelt med gym, men jeg var med i "svømminga" igår, da det var livredding på land, haha så da var det jo ok. Jeg fikk til hjertekompresjonene ganske greit, men de blåsingene, haha jeg glemte første gang å vippe hodet skikkelig bak så det ikke var frie luftveier, også blåste jeg for hardt også fikk jeg det til etterhvert da. Men så var jeg blant de siste som gjorde det så den dokka smakte altså så spirt at jeg holdt på å spy! så skulle vi også gå gjennom stabilt sideleie, noe som endte med noe yoga lignende greier.

    Bukse Dr.Denim/Tskjorte Bikbok/ Cardigan Bikbok



  • Publisert: 04.02.2015, 20:39
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer
  • hits