Skoletur til Berlin 2016

Hei!

Nå er det altså nesten tre måneder siden jeg var i Berlin, så nå er det kanskje på tide med et innlegg før jeg har glemt turen. Neida, denne turen kommer jeg ikke til å glemme, heller savne! Jeg hadde en utrolig fin tur med trinnet mitt og skulle ønske vi fikk flere slike turer da det var kjempe kjekt!



 

Vi reiste tidlig morgen 3. september og kom hjem natt 9. september. Siden det nærmer seg tre måneder siden turen, kan jeg dessverre ikke huske rekkefølgen til alt vi gjorde. Men det er vel ikke så farlig, dere ser det vel på outfitene, haha. 

Vi var på olympia stadion, ravensbruck, sachsenhausen, stasi fengselet, den nordiske amassaden, Sanssouci etc. 

Å besøke fangeleirene og stasi fengselet var veldig spesielt, jeg synes historie er et av de viktigste fagene på skolen og jeg synes det er interessant, men hvis du ikke synes at denne type behandling var grusom, så har du ikke helt skjønt det. Det å høre guidene fortelle, gjøre egen research etterpå, og å se hvordan det var der, "akkurat der du står ble en fange drept", det var veldig spesielt. Det var ekstremt sterke inntrykk, som jeg tror er utrolig viktig. Om jeg ikke tar helt feil så må skoler i Polen besøke Auschwitz hvert år, fordi det er så viktig å forstå og ikke minst, ikke glemme hva som skjedde. Det er viktig å bli skremt av hva som skjedde. Læreren min og jeg snakket litt da vi besøkte en plass med mye bilder og historie rundt muren (baudenkmal berliner mauer), og jeg husker jeg sa det at jeg forstår så godt de som ikke tror at andre verdenskrig egentlig skjedde, de som tror at det bare er overdrivelser, for det er jo helt utrolig hvor ondt det var.

Utenom de sterke inntrykkene fra fengslet og konsentrasjonsleirene, hadde vi det veldig kjekt også. Mye bra shopping, Sanssouci og Potsdam var nydelig og olympia stadion var gøy å se, ikke helt mitt interessefelt, men artig å se hvor gira fotballguttene var, haha.

Eneste minusen med turen er at tyskere skjønner ikke helt vegetar (pescetarian) diett. Jeg fikk salat nesten over alt. Men det ordnet seg fint.






















 
Dette bilde må jeg bare si noe om. Dette er tatt i Sachsenhausen. Her på skiltet står det Neutrale Zone, som man naturligvis forbinder med noe "bra" det er ikke her du tror du vil bli skutt for å si det sånn. Well guess what! Det var her du ble skutt! Om du var uheldig og gikk innen for den "nøytrale sonen" ble du skutt uten forvarsel. Hvor fucked up er ikke det!?



 







Her i Ravensbrück leste jeg et av de fineste diktene jeg vet om av Martin Niemöller.

Først kom de for å ta kommunistene. 
Jeg protesterte ikke
- for jeg var ikke kommunist.

Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene. 
Jeg protesterte ikke. 
- for jeg var ikke fagforeningsmedlem.

Så kom de for å ta jødene og sigøynerne. 
Jeg protesterte ikke, 
- for jeg var ikke jøde eller sigøyner.

Så kom de for å ta de homofile. 
Jeg protesterte ikke, 
- for jeg var ikke homofil.

Da de kom for å ta meg, 
var det ingen som kunne protestere.

Det er så fint, og peker på noe jeg mener er utrolig viktig å vite. Likegyldighet er farlig folkens.

Helt til slutt så hadde jeg som sagt en kjempe fin tur og synes dere som var med var supre å reise med. Roomiene mine var også flotte, selv om jeg ikke liker å stå opp klokka seks :*. Så vil jeg også dele noe jeg var litt usikker på om jeg ville dele her. Nemlig et dikt jeg har skrevet selv rundt denne turen. Jeg er veldig glad i lyrikk og poesi for de som ikke vet det, og da vi skulle ha prosjekt etter Berlin turen og jeg valgte Ravensbrück, ønsket jeg å lage et dikt. Så her får dere lese det. Det er Magnhild Bråthen sin historie som jeg skrev om til et dikt :-) Vi snakkes!

Mars måned 1943

ventet på fred og nytt demokrati.

Det banket på døra, de var SS-soldater

De hadde funnet skutt tiur nær disse gater.

Men hva visste vel vi?

 

På jakt etter våpen, de stormet vår stue

fant ingenting annet enn ei arbeidslue

Om det var en form for hevn eller ei

de tok min far, bror og meg.

Men hva visste vel vi?

 

Fra fengsel til fengsel

med sterkere hjemlengsel

Du skal til Tyskland

Ravensbrück

Men hva visste vel jeg?

 

Avkledd alt av menneskeverd, klær og mitt navn

med et voldsomt stort savn ble jeg innlosjert i blokk 7

politisk fange med rød vinkel på ryggen

ingen av oss kunne gjemmes i skyggen

Men hva visste vel vi?

 

Sto opp midt på natta, grytidlig jobbing

Etterfulgt av flaggermusens grusomme mobbing

Møtte du ikke opp ble du møtt med pisken

Kom deg ikke unna, du må høre på bisken.

Men hva visste vel vi?

 

Folkene rundt meg var døende

Ingenting ble gjort for de blødende

De ble fraktet inn på et vaskerom

stablet oppå hverandre i fem høyder

haug med skinnmagre lik

Men hva visste vel jeg?

 

Et og et halvt år i helvete var over

Fange nummer 24141, nei

Mitt navn er Magnhild Bråthen.

Long time no see

Hei hei!

Long time no see! Jeg er klar over at oppdateringene mine er elendige, men takk til dere fem som enda følger med, det varmer hjertet mitt ♥♥ Uansett, jeg har hatt mye å gjøre og mye å tenke på i det siste, så blogging har ikke vært første prioritet her altså. Men jeg har så ekstremt mange gøye ideer (kan være de er mer gøy for meg enn for alle andre, meeen..) som jeg driver og surrer rundt med, men vi får se hva som skjer, jeg vil ikke dele dem her og nå, da jeg plutselig ikke gjør noe av det, også blir det bare rart, u know the deal. Men følg gjerne med! 

Supert tips alle sammen! Skriv "Stay tuned" og "Følg med" i hvert innlegg så får du folk interesserte, du trenger ikke følge opp det du har skrevet, bare få nysgjerrigheten frem, slik får du trofaste lesere. Not rlly, men jeg ser jeg gjør det alt for ofte, litt for god å lure, jeg. Neida, men serr, jeg skal følge opp rundt noe av det, og det blir braaa!

Men! Som jeg tror jeg har snakket om før, så skal jeg tilbake til London i Desember. Som ikke er lenge til i det heletatt! Jeg gleder meg kolosalt mye, det er Lene Mari (søster), mamma og meg som reiser. Siden det ikke er så lenge til og jeg gleder meg som en liten unge, får vi et lite tilbakeblikk fra i fjor.







 

Jeg hadde det helt jævlig.

Hei!

Nå nærmer det seg allerede et år siden jeg sist begynte å tenke på jul, og juleferie. Triste, stressende tanker, flere kvelder med tårer og flere morgener der jeg var så nær bare å droppe dagen. For snart et år siden, begynte mine tvangstanker rundt trening og mat. Alt startet med at jeg hadde lest om carb cycling og ville teste ut dette. Noe som var en grusomt dum ide, da jeg brukte noen andre sine tall, jeg kunne ingenting om ernæring og hev med ut i noe jeg ikke visste hva var. Jeg ble syk (influensa) da jeg skulle begynne, og kom aldri skikkelig igang. Lang historie kort, jeg stresset med at jeg ikke fikk det til og det var slik mine tvangstanker begynte. 

Jeg veide ikke maten min, tellet ikke slik at noen "merket" det, men ble syk i hodet fra å tenke på at jeg skulle spise slik og slik, å trene slik og slik, men uten noen form for kunnskap, skjedde naturligvis ingenting, for ingenting ble gjort riktig. Jeg var ikke stolt av å vite at jeg var et offer for ortoreksi, så jeg ville skjule det. Om jeg spiste "nei-mat" var det en av tre ting jeg valgte å gjøre, gråte og kjefte på meg selv, trene ekstra eller spy. Sistnevnte valgte jeg heldigvis ikke så ofte. Men det sier litt om hvor fucked up jeg var i hodet og på hvilket stadie det var.

Jeg liker ikke å snakke om depresjoner og slike "sykdommer", da jeg aldri var hos legen å fikk påvist noe som helst, så jeg kan ikke si jeg var deprimert, men følelsen var slik (om jeg kan formulere det slik), jeg var trist, lei, sliten og trett. Ingenting fungerte som det skulle. 

Alle disse plagene holdt på i flere måneder for meg, men de verste var desember, januar og forsåvidt februar, men jeg vil ikke si det var helt borte før i april/mai. I løpet av disse månedene fikk jeg hjelp til å hjelpe meg selv. Det jeg mener med det er at jeg har aldri likt å få hjelp, det har fått meg vil å føle meg svak, men jeg innså at jeg trengte det, jeg gikk ei gang annenhver uke, til ei gang i uka, og vi snakket sammen og prøvde å finne roten til problemet- og i dette fant jeg litt av hvert! Disse timene sluttet jeg med ganske brått, noe jeg synes er veldig dumt, denne personen hjalp meg veldig mye. Ikke med å løse problemet for meg, for om du går til "terapi" og tror at personen vil løse problemet for deg så tar du helt feil, det er noe du må jobbe med selv, hver dag, hele tiden. De timene, fikk meg til å tenke selv og på den måten hjelpe meg selv, det er jeg veldig glad for idag.


Som dere kan se på bildet, så er det julepynt i huset. Jeg smiler, men har det ikke slik inni meg, jeg er trist, stresset, sint, sliten og ikke så glad.

Blir litt deppa av å se det.. Er ikke gøy å tenke på hvor fælt jeg faktisk hadde det.

MEN, så ble det et nytt år, og selv om mine tvangstanker fortsatt var til stedet, ble ting lettere etterhvert. Og jeg ble etterhvert veldig interessert i vektløfting, og ernæring. Jeg tror i etterkant at en av grunnene til at jeg kom ut av den onde sirkelen, er nettopp fordi jeg falt for vektløfting. Og for ikke å gjøre dette innlegget alt for langt med alt for mye pjatt, så har jeg det kolosalt mye bedre nå. Jeg er ikke mer en 15 år, så jeg har definitivt ikke noe mastergrad i ernæring og treningskunnskap, men jeg lærer enda og planen min er å jobbe innenfor dette feltet, og holde på med det jeg elsker mest å holde på med. Der jeg er nå er en veldig bra plass, jeg er på ordentlig glad, jeg har det fint og hver dag våkner jeg og "gleder" meg til resten av dagen. Selvfølgelig er det dager eller uker jeg ikke har det like fint, for eksempel som nevnt tidligere så har de siste ukene vært tunge og stressende, særlig skolemessig, men det går fint, jeg prøver å balansere alt så godt jeg kan. Også er det faktisk lov å av og til bryte litt sammen. Det er menneskelig å ikke være gjennomført. (linje av en av mine favoritter, Kaveh, sangen kan dere høre HER)



De to øverste bildene er fra denne, og sist uke. (bildet til venstre er mitt ansikt når NRK mp3 sender favoritt-sangen når jeg er på jobb) og de to nederste er fra rett etter skolestart. 


Les gjerne dette innlegget, som jeg skrev i februar.

Så helt til slutt så vil jeg bare nevne det at om du sliter med noe av det samme som jeg gjorde, så er du ikke alene, og du kan helt klart bli frisk igjen, men ingen kan fikse deg, du må jobbe selv. Men når det er sagt, mestringsfølelsen når du klarer det, er sykt bra!

♥♥

Carmen Louise

Carmen Louise

15, Lund

Jente fra Lund, blogger om litt av hvert og alt. Svært opptatt av dyrs rettigheter, trening og klær. Legg gjerne igjen en kommentar :) Mail: Carmenlhh01@gmail.com Instagram: Carmenlhh


hits