hits

carmenlouise


Da var det jul igjen!

  • Publisert: 25.12.2017, 15:04
  • Kategori: Blogg
  • Hei!

    Hper dere alle sammen har det bra! Det har jeg. I gr var det julaften og vi feiret hos pappa. For dere som ikke vet det s har jeg skilte foreldre, og vi feirer jul to dager. Hos den ene p julaften og hos den andre 1. juledag. I r var julaften hos pappa ogs skal vi feire hos mamma i dag. Til neste r blir det motsatt. 

    Jula i r kom veldig brtt p for meg. Denne hsten har vrt... tja, innholdsrik og utmattende. f jul var deilig, ikke misforst, men jeg var liksom ikke forberedt. Hper jeg har alle julegavene i boks, haha. Vi fikk juleferie 21. og jeg jobbet 22. og 23. Jeg synes ikke det er s veldig stress jobbe, men jeg skal vre rlig, det var jo kipt ikke vre med familien. Men alts har du jobb, s er det snn det er. Og som sagt, det var null problem alts. (haha, vil ikke oppfattes som en drittunge) 

    Lillejulaften var vi hos mormor, noe som har vrt tradisjon s lenge jeg kan huske. Det var like koselig i r som alltid! N har jeg et halvt ye p Polarekspressen, et halv ye p youtube, ogs dette blogginnlegget. Rolig og kjekk morgen! 

    Har ikke s mange bilder som passer, men u know, jeg liker ikke poste noe uten bilder. Her er det litt fra de siste dagene, er ikke topp kvalitet, men selv liker jeg innlegg med mobilbilder, det blir mer personlig synes jeg. God jul! :-)

     

    Teknologien imponerer meg stadig vekk! Her var det noe gy med et snapchat-filter.

  • Publisert: 25.12.2017, 15:04
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • London 2017 bildedryss

  • Publisert: 21.12.2017, 15:13
  • Kategori: Blogg
  • Hei!

    Jeg vet jeg sa jeg skulle poste dette tidligere, men det skjedde da alts ikke. N er det en stund siden jeg var i London, men et bildedryss fra en s vakker by, passer alltid. 

    S m vi bare stoppe her litt. Som dere ser p bildet s ligger det er Victoria`s secret pose i lokket, dette er for meg ganske komisk. Jeg hadde en periode hvor jeg tok vare p alt av poser fra butikker. S n har jeg ekstremt mange poser fra forskjellige butikker p rommet. Tror du kan se tre eller fire VS poser p rommet mitt, det er kind of ille. Veldig fint bruke dem som gaveposer da!

    Det ble ikke et s veldig langt innlegg dette her, men i lpet av kort tid kommer det et noe lengre et. Det er s godt som ferdig skrevet, s det kommer nok p denne siden av nyttr. Vi sees :-)

  • Publisert: 21.12.2017, 15:13
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Det verste jeg noensinne har opplevd.

  • Publisert: 02.12.2017, 15:59
  • Kategori: Blogg
  • Hei!

    Beklager nada blogginnlegg p lenge n, men jeg har rett og slett ikke hatt skikkelig tid. Skole, trening og jobb er egentlig det eneste som skjer i mitt liv. 

    London var flott, og det kommer ett til innlegg fra turen i lpet av neste uke. Men i dette innlegget vil jeg bare g i detaljer og fortelle hva som skjedde da vi var i London.


    London er nok min favoritt by. Den er nydelig, koselig, levende og helt fantastisk. Jeg har n vrt i byen tre ganger, og gleder meg til neste gang. Det vi fikk oppleve derimot, nsker jeg ikke noen kjenne p. 

    Om du har fulgt med litt p facebook og nyheter, vet du at fredag i forrige uke var det fullt politi og helikopter i gatene. Det hadde blitt meldt ifra om skyting. Med tanke p terroren som har rammet London i de siste periodene, pluss bare det at det er en s stor by som det er, gjr dette til at de blir ndt reagere p en slik "alarm". Heldigvis var det ikke skyting. Men det var allikevel det skumleste jeg noen sinne har opplevd. 

    Vi gikk ned ei sidegate fra Oxford Street, Bond Street (ganske sikker p at det var denne gata). Vi hadde vrt i Piccadilly og skulle opp til Oxford Street igjen, vi skulle bare innom Lush, som ligger i Bond Street, fr vi skulle til hotellet. Mamma gikk frst, s kom Lene Mari, og helt bakerst gikk jeg. Denne gata er ikke s lang, og er oversiktlig og som regel ganske rolig. Vi gikk nedover gata, mot Oxford Street, fr vi plutselig fikk en hel folkemengde lpene mot oss. Den frste tanken jeg fikk var at dette var en person med pistol, s jeg mtte vekk. Lene Mari tenkte det var en kassebil som kjrte, og tenkte deretter. Jeg lp vekk, alts nedover gata, men s hrte jeg Lene Mari rope navnet mitt "inn her!". Vi kom oss inn i en gullsmed, og de som jobbet der skjnte naturligvis ingenting. Vi var der litt, til det virket trygt g ut igjen. P dette tidspunktet visste ingen noen ting. Vi gikk ut igjen, forvirret. To minutter etterp skjedde det igjen.

    Denne gangen kom de lpende fra den andre siden, alts der vi kom fra (mot Oxford Street). Vi lp inn igjen i butikken. Denne gangen lukket og lste de ansatte drene, og politiet sa ogs ifra om holde seg inne i butikkene. Vi visste fremdeles ingenting. Vi holdt oss unna vinduene og ventet. Vi har der sammen med en gjeng andre ogs. En av dem var en lokal som var veldig behagelig, han sa at vi vet ikke hva det er, sjansen er stor for at det er ingenting. Etter litt igjen, gikk vi ut. Vi fortsatte mot Oxford Street, mot Lush. Vi gikk litt lengre denne gangen. Fr det samme skjedde en gang til.

    Denne gangen var flere av butikkdrene allerede lukket. Jeg lp foran og visste ikke hvor jeg skulle hen. Jeg s ei pen dr og ropte til de andre at vi skulle inn der. Vi og en hel haug andre mennesker. Det var en klesbutikk. Relativt stor. Vi gikk helt bak i butikken fr vi fikk beskjed om g ned i kjelleren. P veien ned begynte en svenske snakke til oss. Han hadde nettopp kommet med toget og fikk bare beskjed om komme seg vekk, s han visste ingenting. Dessverre var ikke vi s mye til hjelp, siden vi fremdeles ikke visste noe vi heller. Vi gikk ned i kjelleren og jentene som jobbet der kom med vann og oppdaterte oss da det var noe si. 

    Jeg satt p gulvet, helt bakerst i kjellerrommet. Prvde puste, prvde tenke, prvde ikke tenke. Jeg har aldri vrt s redd som jeg var da. Aldri fr har jeg vrt usikker p om jeg kom levende hjem igjen. 

    Greia med dette er at nr jeg snakker om det n, virker jeg s ekstremt overdramatisk. Jeg er ikke overdramatisk en plass. Dette er det mest ubehagelige jeg noensinne har opplevd.

    Vi satt i den kjelleren i kanskje en halvtime. Hver gang noen gikk oppe trodde jeg det var noen som kom til  komme ned skyte oss alle sammen. Hvert eneste sekund i det rommet var kvalmt. Jeg sa ikke mye i lpet av den halvtimen, men "Jeg vil bare hjem."

    Vi visste fremdeles ingenting.

    Etterhvert fikk vi beskjed om at vi kunne g. Ikke faen om jeg skulle forlate den butikken om jeg ikke var garantert at jeg kom tilbake til hotellet med livet i behold. Vi spurte hva som egentlig skjedde. Hun var s rlig sa at hun visste egentlig ikke, politiet hadde fremdeles ikke gtt ut med noe. Det hadde vrt snakk om skyting og det hadde vrt snakk om brann, men ingenting var sikkert. Vi fikk en vei vi kunne g, og gikk tilbake til hotellet.

    Det var politi overalt. Politibiler, politibetjenter, helikopter og motorsykler. De var overalt med store vpen og tunge uniformer. 

    Selv om jeg er en av de som fler seg trygg nr det er politi rundt, selv nr de brer p vpen, var jeg livredd. Siden vi ikke visste noe som helst om hva som hadde skjedd gikk vi direkte til hotellet.

    Da vi kom til hotellet mtte vi ringe rundt til alle de som hadde ringt oss for hre hva som skjedde. Jeg fikk ringt og sendt meldinger og forklart at det var ingen skade skjedd. Vi s nyhetene, og jeg har aldri sett Oxford Steet s tom fr. En av de mest travle gatene var tom. Hele kvelden var det bare spekulasjoner, men ingen visste sikkert hva som hadde forrsaket kaoset. Men vi gikk ut igjen p kvelden hadde middag. Jeg sjekket sosiale medier hyppig. Jeg sjekket London storyen (p snapchat) og der var det ogs flere som var ute og hadde det gy. Husker srlig en snap "Better to be here than being afraid of false terror" eller noe i den duren. 

    Det hadde som sagt vrt snakk om bde skyting og en brann. Det var ingen beviser p at noen skudd var fyrt av. Sent den kvelden var det snakk om noen lyder fra T-banen som hadde blitt forvekslet med skyting, som var grunnen til panikken. Neste morgen fikk vi vite hva det var. To menn hadde begynt en hylytt krangel og dette hadde skremt folk til begynne lpe vekk. Mennene hadde blitt kalt inn til politiet, og mtte opp frivillig.

    Jeg er s glad for at det ikke var noe alvorlig som hadde skjedd, men dette er likevel det skumleste jeg har vrt med p. Det at to som krangler frer til at politiet er over hele byen, gater er stengt og flere helikopter sviver rundt er sykt. Dette sier s forbanna mye om hvilken trist verden vi lever i. Jeg vet ikke hvordan en kan f stopp p terror, men dette er frste gang jeg virkelig har forsttt hvor farlig det er. En ting er at mennesker blir drept, noe som s klart er forferdelig. Men hva det gjr med menneskene rundt er s trist. Hadde ikke London opplevd terror tidligere, hadde ikke panikken oppsttt slik den gjorde for ei uke siden. 

    Alt er bra med meg, men jeg skal fortelle dere det at det sitter i. Hver gang noe smeller, stkker jeg ekstra mye. Jeg er generelt sett skvetten og mye mer p vakt. Har du noen sinne helt rlig vrt usikker p om du kom til komme deg hjem igjen med livet i behold? Det er det verste jeg har opplevd. Jeg tenkte p alt jeg ikke hadde ftt gjort, frykten for d som 16 ring. Da vi satt i den kjelleren visste vi som sagt ingenting, vi hadde flt det helt likt om det var full krig over oss, eller slik som det var -ingenting.

    S m jeg bare si det igjen fordi du vet aldri hvordan enkelte reagerer. Mange vil nok fle jeg overdriver og er fryktelig dramatisk. Det forstr jeg. Lene Mari og jeg snakket om det, og hun sa det samme. "rh, jeg fler jeg overdramatiserer det s!" S mtte jo jeg vre s rlig si at med tanke p at jeg opplevde det samme som henne, synes jeg ikke hun overdramatiserte det i det hele tatt. Det at en fler det er overdriving er kanskje noe av det skumleste. Dette er en naken og veldig rlig beskrivelse av denne opplevelsen, og jeg vil ikke oppleve det igjen. 

    Men! Bare for at de var en fryktelig opplevelse, var det ikke en fryktelig tur. London er fremdeles like vakker i mine yne, og selvflgelig skal jeg tilbake! Om du leste hele innlegget, takk, du er gull verdt, vi sees :-)

  • Publisert: 02.12.2017, 15:59
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer